Hva er d perfekte?

2015-08-25 16.17.32

Ditt beste i alt du gjør er godt nok. Å være den beste utgaven av meg selv til enhver tid holder i massevis! Det er ikke så lett å overbevise seg selv om d alltid. Jeg har strebet mye etter d perfekte. Uten å vite hva d perfekte er har jeg fortsatt å lete i d uendelige.  Kroppen, vekten, utseende. Prestasjonene. Jg har gått i mange feller og d er ikke alltid like lett å akseptere at ting ikke er slik man drømmer om. Men man lærer seg etterhvert å akseptere. Og sist men ikke minst, man lærer seg etterhvert og lage sin egen definisjon på “perfekt”. Som handler om så mye mere enn d visuelle.

Jeg jobber selvfølgelig også kontinuerlig med og få finere rompe, flatere mage, bedre kondis, være morsommere, smartere, være mere produktiv og enda mere sosial. MEN det er ikke lengre altoppslukende. Jeg har levd et liv der alt har dreid seg om meg selv, til enhver tid har jeg hele tiden vært fokusert på hva som gjør meg til en bedre idrettsutøver. Hva kan jeg gjøre for å gå et par sekunder fortere, bli noen kilo lettere, få mere muskler, øke treningsdosene fra 1000 timer i året til 1100 timer i året? Det har vært ALTOPPSLUKENDE. Og sånn må det trolig være også hvis man skal bli verdens beste i noe…

Men det er altså ikke nødvendig å ødelegge seg selv på veien. Men fy søren så lett d kan være å gå i fella.

Jeg har kastet bort minst fem år av livet mitt på å fordømme meg selv. Være for streng. Hate kroppen min og etterhvert slutte å menge meg med andre. Jeg glemte helt å sette pris på hva jeg klarte å utrette. Glemte å gi meg klapp på skuldra. Glemte å være stolt av prestasjonene mine. Glemta å si til meg selv at «Faen, i dag var jeg rå». For jeg var det. Mange ganger. Faktisk èn av de beste. I VERDEN.

I stedet lot jeg meg bli Påvirket av alt rundt meg. Sammenlignet meg med andre. Slanket meg i håp om å bli lykkeligere, gladere. Jeg Gikk til og med til konsultasjon for å undersøke muligheten for å få smalere midje.

Det blir et evig jag. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få uttrykt meg godt nok og tydelig nok når jg nå prøver å advare unge om å sette mindre press på seg selv. Når jeg var 16 eksisterte ikke ordet sliten i mitt vokabulær. Vi lekte, trente, gikk på skole og gjorde lekser til vi ikke orket mer og sovnet. Lite brydde jeg meg om vekt og utseende. Jeg var relativt tung skiløper men gikk alikevel fra de fleste. Jeg var SUNN. Koste meg, og levde relativt beskyttet i forhold til kroppspress fra sosiale medier og samfunnet generelt. Det har skjedd en stor endring. Instagram, Facebook,  snapchat. Vi blir foret med  med de vi kaller kroppsidealer, overalt. Reklameplakatene prydes av magre jenter som er svarte rundt øynene.

Jeg mistet noen av mine beste år.

Gjør det jeg ikke klarte: Stopp opp, klapp deg selv på skuldra og minn deg selv på hvorfor du gjør det du gjør. Minn deg selv på hva som gjør deg glad.

Ja, hva er det forresten som gjør det skikkelig glad? Det er vel verdt å bruke et par sekunder på å finne ut. Når du vet hva du liker, er det letter å luke ut det du ikke blir så veldig glad av også.

Selv blir jeg ekstremt glad og tilfredstilt av å oppnå tøffe mål jeg har satt meg. Det er en enorm tilfredstillelse, og jeg er helt avhengig av å ha mestringsfølelse som en del av hverdagen. Men det som er annerledes fra tidligere, er at jeg nå klarer å senke skuldrene. Det trenger ikke lengre være å ha trent hardt, sette rekorder eller perse på staketest. Det kan like gjerne være å være der for de rundt meg. Prioritere venner, stille opp. Se verden, menneskene, smilene. Bidra til at andres hverdag blir bra. Om det er en liten ting som å bære en handlepose og kaste en krone i et krus på gatehjørnet. Holde skikurs, eller bare si fortelle noen at de gjør en bra jobb eller sprer glede. Det skal så lite til for å bidra til at andres hverdag blir litt bedre. Det føles uendelig godt.

Det har sagte men sikkert gått opp for meg de siste to årene at karrieren min ikke lenger er mulig å fortsette. Sakte men sikkert har jeg opplevd at glede og tilfredstillelse ikke lenger er styrt av prestasjoner. Det er godt å kjenne at kravene til seg selv senkes og at det er andre ting her i livet som blir viktig. Jeg har levd av å dyrke meg selv og laget, jeg skal fortsette å dyrke meg selv og interressene mine men jeg skal også få øynene opp for hva andre ting livet har å by på

Jeg vil påvirke barn og unge uansett bakgrunn, religion, legning og ambisjoner til å kjenne på gleden ved det å bevege seg. Skape øyeblikk. Bidra til at de blir trygge på seg selv og finner sin egen positive identitet og at at bevegelse blir en del av det.

Løsvipper, silikon og lav fettprosent er ikke ensbetydende med lykke.

Du blir lykkelig av å ha en kropp du mestrer å  utfolde deg med. En kropp du kommer deg gjennom dagens gjøremål uten å bli helt knekt. Du blir lykkelig av å spise god mat og av å trene godt og ha venner du kan stole på og ha det moro med.

Aksepter deg selv som du er. Du har til syvende og sist selv ansvar for din egen lykke. Det er hele tiden ditt valg. Stå oppreist og vær stolt av dine egne kvaliteter. Du er god nok som du er.

Livet er kort. Make it count!!!!

13 Comments

  1. LiseAskvik

    Sterkt! Klokt og vakkert, Vibeke.
    Akkurat som deg.
    Takk.

  2. Utrolig bra skrevet! Tankevekkende
    Ha en fin dag videre Vibeke! Stå på!

  3. Amen!

  4. Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver… Har drevet med langrenn hele livet, og hadde som du et avslappet forhold til prestasjonspress og kropp fram til jeg fylte 18 år. Da gikk jeg mye ned i vekt, og ble veldig fiksert på det. Etter et par år med motgang og skader/sykdom, møtte jeg veggen fordi jeg ikke klarte å oppfylle toppidrettens ekstreme krav lenger. Skulle fortsette å prøve å satse, men følelsen av å ikke være bra nok har utartet seg i spiseprobleman i form av tvangsspising for å takle de negative følelsene. Nå er spiseproblemene blitt så ille at jeg har måttet legge toppidretten på hylla for å kunne få det bra med meg selv igjen. Forsøker å finne en balanse mellom gleden av å kunne mestre og prestere, men samtidig ikke ha for høye krav til meg selv. 🙂

  5. Eivind Birkeland

    Hurra for deg frk Skofterud!!! Det du skriver er super viktig og jeg tror vi kommer til å se flere og flere unge som ikke klarer å se på seg sevl som vellykkede om de ikke er som idealene de har… som mann så vet jeg av erfaring at dette også gjelder gutter….. i alle aldre…… Eivind

  6. Ove Mobæk

    Du er faktisk en av de mest perfekte jentene jeg vet om, du er pen, du er rett frem, ærlig, og ikke minst du gir av deg selv.. noe som har gledet meg igjennom mange år som TV-titter.. må ærlig innrømme at jeg delte en tåre eller to etter OL-stafettgullet i 2010.. Jeg blir litt glad hver gang jeg ser blikket ditt, smilet ditt på TV, forsiden av ett eller annet magasin/avis. MVH Ove (som ble litt trist da du ga deg på landslaget, og litt mer trist da du la helt opp.. )

  7. Arild Myhre

    Takk for alt du gir av deg sjøl. Takk for ditt mot og evne til å sette livet fokus. Takk for alle de spennende timende foran TVèn.

  8. Camilla Helen Landsverk

    Takk for gode og viktige refleksjoner, Vibeke! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, men har etterhvert også få lave skuldre, og presterer egentlig bedre enn noen gang på alle arenaer i livet. Det er en DEILG følelse og MESTRING er som du sier viktig i hverdagen. Jeg er sikker på at du ofte får komplimenter for de vakre øynene dine, og her kommer det en gang til : De er VERDENS vakreste! Nyt livet videre, med lave skuldre, men med mange gode MESTRINGSopplevelser hver dag!

  9. Kristine Granli

    Du er konge – jeg mener dronning :-)))

  10. Nina Pavlova

    Hello, Vibeke! I have just been so happy to read all your posts that I ve been missing! Great to hear you had a sweet holidays and a new member of your family! But this post has touched me the most! You have always been an ideal athlete and personality for me, with perfect look (your eyes are the most beautiful I’ve ever seen), perfect skiing technique and the way skiing hats suit you )) and all that news coming about you struggling with your weight and self esteem were so intense, cos it made me wonder how a person so ideal as u are may face such severe problems?! And it made you even more ideal, you are never afraid of critics and rumors, you pushed the limits and you are opened and ready to share! That’s big and that’s great! Thank you for coming back )
    Regards, Nina

  11. Knut moldvik

    Et perfekt liv,jaget er når du er tilfreds med det du ha. En flott familie bor trykkt å gått.Har tenkt litt på dette .En idrettsutøver som prøver å nå mål ettermæle.Når han hun når et dele mål for å kalle det det.Føler de seg perfekt, eller prøver de å forsette å bli mere perfekt, ved mål etter mål. Hadde hat lyst til å spørre deg Vibeke,følte du det slik, at du ikke var fornøyd med et mål, men måtte fortsett.På en måte virker det slitsomt for meg, når bør han føle seg perfekt. Du har skrevet et fint klokt innlegg Vibeke,for meg er du den perfekte idrettsutøver og kvinne.Du er ikke bare en fin idrettsutøver men også en fin person,du skal kunne si jeg har og lever et perfekt liv. Hilsen Knut

  12. Langrennsløper

    Denne traff meg.. virkelig…

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *