Tre mila er ikke mye å skrive hjem om bortsett fra at Therese og Kristin imponerte selvfølgelig. JEg selv imponerte ikke med tanke på farten, men mere over aggresjonen jeg viste underveis  løpet.. I god tro om at jeg var den eneste som slet med skia gikk det utover noen servicefolk som langet drikke. Kastet flaska lenger enn jeg kastet liten ball i 6 klasse.. (jeg var skolemester i gutte og jente klassen..) :-) Angret selvfølgelig dypt i etterkant, da jeg hadde bommet på alle de forgående drikkestasjonene.. He he. Men kom meg til mål, og fikk opp farten litt på slutten. Det ble ingen hedelig plassering eller et "vel gjennomført" løp, mere et frustrasjons løp med god arbeidsmoral. Og det er jo ikke så værst det heller..

Når det gjelder Lahti var ikke det halv galt. Formen føletes forferdelig, fredag hadde jeg min tyngste treningsøkt siden april så jeg gikk ut med en innstilling om at det fikk bære eller briste.. Jeg passerte på andre plass, tyvende plass og i mål fjortende plass. Jeg vet folk forlanger bedre, og jeg gjør det strengt talt selv også men det er viktig for min del å se helheten på sesongen. Jeg tillater meg selg ikke å være skuffet, sesongen har vært bra og det er fortsatt noen løp igjen Jeg skal gi alt!!

Før Lahti trente jeg i overkant, i dag mandag har jeg innvilget en dag med bare en økt, det kjennes faktisk godt. (selv om rastløsheten begynner å melde seg).  hm..  Jeg skal gå i drammen, selv om sprintformen ikke har vært bra så mislykes man ikke før man slutter å prøve..