Det har vært en begivenhetsrik samling, I løpet av de 14 dagene har jeg klart å gå på to treningsmeller, vært i bolzano to ganger for røntgen undersøkelse, hatt sår hals, vært isolert, blitt frisk og kommet på rett kjøl. Været har variert fra sommertemperatur til snøvær og storm på breen . Nå er det 1,5 treningsdag igjen og det gjelder å avslutte med stil så man kan fortsette treningen  for fult når hjemkomsten er et faktum. 

Treningsmellene har vært av det snille slaget, ingen dramatikk mer det at det er litt deilig å kjenne man tøyer strikken men selvfølgelig ikke så deilig når man ufrivillig må legge inn fri økter for å komme seg til hektene. Overskuddet var nok litt for dårlig før jeg dro ned og det er nok årsaken. Alikevel har jeg fått levert solide økter, fått gjennomført planen med kun små justeringer og kjenner jeg er klar for norsk vinter når jeg kommer hjem.  De første skirennene er ikke langt unna, og personlig syns jeg det har gått litt vel fort men samtidig blir det gått å kaste seg ut i cirkuset og få de første skirennene overstått. Lite er vel verre enn det første skirennet. Som jeg har skrevet før så hadde jeg nok ikke stått på start igjen vis det ikke var fordi man fort glemmer smerte. Selv med rundt 530 treningstimer i kroppen er det like stort sjokk for kroppen hver gang å gjennomføre det første skirennet. Erfaringsmessig er det nettopp beitohelgen som gjør at formen får et løft så det er bare å bite tenna sammen og ta i det man er god for.

Nå er det først og fremst tre økter igjen her før vi vender nesa hjemmover for en ukes tid. Da bærer det av gårde til Gålå, (eller der det finnes snø) for så og sette snuta mot beito. Gleder meg til hver dag, hver økt og den minste lillle forberedelse skal gjennomføres så optimalt som mulig. Vib

Skriv ut artikkelen