Sesongens første skirenn finner sted i Lappland og man fryser på øra bare ved tanken...
UANSETT kuldegrader så er det deilig å være på plass ved det første world cup rennet. Nå starter det virkelig cirkuset og det blir bra å måle krefter mot resten av verdens eliten. Etter Beito  trente jeg relativt mye mandag og tirsdag og sluppet opp onsdag og torsdag, fredag blir det konkuranseforberedelser som vanlig med noen kontrollerte drag og håper det skal være nok til å få et lite løft form messig fra forrige helg.

Ellers er tingenes tilstand som vanlig, på vei til flytoget i dag morges hadde jeg husket alt heldigvis. Men det var bare helt til jeg kom på at jeg hadde glemt noe.... Merkelig det der at jeg alltid beregner god tid. Akkurat som om jeg VET det kommer til å skje ett eller annet som gjør at jeg bruker litt ekstra tid. Som den gangen jeg skulle ta toget fra Asker, tog heisen ned til perrongen, og hempa på baggen satt fast i døra, baggen for i taket og heisen stoppet selvfølgelig midt melliom to etasjer. Heldigvis sto jeg i heisen med en dame  med hijab, snakket dårlig norsk men som jeg fort skjønte hadde heis skrekk og klaustrofobi. Jeg skjønte svært lite av språket men noen ganger kommer man langt med bare kropps språk. JEg ringte brannvesenen, reddet både baggen, henne og meg selv og kom meg trygt til gardemoen. Godt var det, fortsatt litt tid til å surre...for når innnsjekkingen var et faktum hadde jeg ikke passet.. og vi som skulle til geneva måtte det være med. Da var det å løpe ned til politiet og få seg et nød pass da... det skulle jo være easy. Helt til han spurte om legitimasjon. Det hadde jeg jo ikke, for lommeboken hadde jeg glemt hjemme. Da tre av politimennene hadde gått god for at jeg var den jeg var kunne passet skrives ut. Da skjedde det som ikke skulle skje.... jeg kunne ikke få flere nødpass. Det var allerede for mange nødpass registrert utstedt. Okey... nå begynte tiden å renne ut. Boardingen hadde begynt og jeg kjente virkelig at jeg sto i en knipe. Men det ordet seg den gangen og. Det skal sies at det jeg ER blitt MYE flinkere til å huske på de nødvendigste tingene. Og enda har det ikke skjedd at jeg har glemt meg selv.. :-)

Nå er skidressen pakket, skoa står klar og jeg er klar for gjøre sesongens første konkuranseforberedelse til et world cup renn. Gleder meg!!

Vibeke

Skriv ut artikkelen