Det er borti fem uker sist jeg gikk i skirenn, og nei… folkens .. det er ikke slik og forstå at jeg ikke tror jeg vet hvordan det. Jeg har gått skirenn siden jeg var liten og søt (ja.. jeg var faktisk ganske søt som liten) (til jeg var 6 faktisk) (så fikk jeg veldig store fortenner) (men nok om det..) Eller ….(jeg må si at jeg hade veldig overbitt og..)    Men ettersom formen var veldig god da jeg ble syk har jeg sånn ca hundre forskjellige følelser om hvor jeg står nå.

Jeg har fått gjennomført god trening hjemme i 3 uker så sånn sett har jeg fått lagt et godt grunnlag. Sprint i morgen.. det blir valgets kval, skal jeg satse på staking??? Eller diagonal??? Jeg er jo ikke dreven i sprint, men forrige sprint klassisk klarte jeg å fighte meg til en pall plass og det er klart jeg har forventninger i morgen og. Uansett utfall blir det godt å kome igang igjen med startnummer på brystet.

Kanskje jeg trenger et løp for å komme igang?? Kankje ikke?? Kanskje jeg trenger to??? Hm…. Velger og ikke ta stilling til alle disse spørsmålene. Jeg har gjort jobben min som planlagt i dag, ”konkurranseforberedelse” som vanlig. 5 km halv hardt. Det vil si, i Otepaa er  alt hardt. Bakkene er like bratte som de alltid har vært og når de først skulle velge og gjøre en av motbakkene (enda) lenger så valgte de jaggu i meg den lengste.. Der vi går opp unnarennet på hoppbakken  Herlig… jeg gleder meg (og gruer) til å kjenne at syra brenner i beina. (og armene)

Først sprint…. Det gjenstår og se om det blir på skøyteski eller klassisk ski!!!

Vibeke

Skriv ut artikkelen