Jeg har lenge gledet meg til 45 km i Vasalopp-sporene. Løpet er et langt klassisk løp, og har tidligere hatt positive opplevelser i lange løp. Jeg bestemte meg derfor for at dette ikke skulle være noe unntak. 

Jeg har den siste måneden ikke lagt noe press på meg selv, eneste jeg har fokusert på er at dette skal være moro. Det jeg gjør nå er trening for neste år, og med de tankene i bakhodet har fokuset fra å måtte prestere blitt borte.  Høres ikke ut som et kunst verk å klare å tenke slik men tru meg, fokuset på det å prestere kan bli litt vel stort innimellom.

Vasaloppet var en god opplevelse, jeg fikk endelig bevist for meg selv at jeg kan være med i toppen. Siste tre mila følte jeg meg utrolig sterk og hadde lyst til å prøve å rykke, men lyktes ikke å få med noen. Siste 7km var farten tilgjengjeld max, jeg måtte se løpere passere meg når det var igjen 1,5km...men jeg Bærer ikke nag av det..  Det var tross alt løpere som ikke dro en meter underveis. 8 plass er jeg fornøyd med, det var et til tider et offensivt løp og jeg fikk testet både psyken og fysikken på en gang og sitter igjen med et svar om at det faktisk ikke står så aller værst til ;-)

Sitter nå i Falun, skal gå sprint senere i dag. Lenge siden sprint formen har vært på topp, men gjør et forsøk!!

Les også: SER FREM TIL RENNET

Hilsen Vibeke