Etter noen oppturer i løypa etter OL har motivasjonen vært bra. Ok, i Falun ble det bare 29 plass, men følte meg sterk underveis,  var rett og slett ikke sterk nok til å henge med på slutten.  10km pursuit ble veldig kaotisk, spesielt når det var en løype som ikke skilte så mye. Det gjelder tydeligvis å ha spisse albuer.. ;-)

Før tre mila i kollen var jeg meget realistisk, tenkte som så at det ble en utrolig bra treningstur og med det fokuset slapp jeg ihvertfall å starte med skuldrene oppetter ørene.. (noe som har vært tilfelle i enkelte andre løp)  Løpet utviklet seg etterhvert til å bli bra og med 6 beste tid siste mila var jeg veldig godt fornøyd.  For de av dere som trur jeg jubler etter hver 19plass så er ikke det tilfelle, men med denne begredelige sesongen som har vært så må man ta med seg det man kan av positive opplevelser.

Etter tre mila var det meningen jeg skulle gå Birken, var veldig motivert og formen var bra. Formen er riktignok bra enda, men sliter med ei tå.. Ja faktisk, ei TÅ. Uff stakkars.. he he, har merket det lenge men blitt værre og værre de siste dagene. Viser seg at det er i nærheten av å bli brudd i et lite ben. Og det å gå løs på 58 harde km med tanke om at det før eller sden i løpet av rennet blir brudd det slo jeg meg fra meg. Ganske irriterende, det ligger an til bra føre og et fantastisk vær. God tur til dere som skal ta ferden :-)  Spesielt deg Mamma:-)

Vi hørs..

Vibi