For ikke å snakke om å bare stoppe båten, helst inne i et trangt sund slik at andre virkelig ikke skjønner hva som står på.. hoppe i vannet, kjenne saltvannet i nesa, nyse... myse mot solen, stige opp i båten og sette seg ved roret og kjøret videre...... Det er livet!! På sjøen finner jeg en så fantastisk indre ro at jeg ikke klare å beskrive det. For meg er det viktig.. er sann passe passe rasløs til vanlig så et sted er det greit og kjenne at man slapper hundre prosent av:-)     treningen blir gjort tidlig og sent. Det gjelder å få mest mulig ut av flotte sol dager som nå. Det er forøvrig deilig å trene før de fleste andre har stått opp, kjenne stillheten i skogen eller på veien..  Bare avbrutt av noen irriterende fluer som har tatt en avgjørelse om å være med på ferden.. Æsj.. ;-)

Treningen fungerer, albuen sitter fortsatt mitt på armen og krangler men er ved godt mot og gjør de tingene jeg kan hundre prosent.

  Må ut og frese litt pigmenter nå :-)

Vibeke