Komfortsonen…

IMG_4147

Hvor deilig er det ikke å sprenge grenser folkens. Mestringsfølelsen i etterkant. Adrenalinkicket. Endorfinene som bruser rundt. Dopaminet som blir frigjort. De siste ukene har jeg i aller høyeste grad sprengt noen grenser hos meg selv. Ting jeg ikke turte var mulig å gjennomføre har jeg klart med glans. Ting jeg synes var vanskelig  i starten har gått lekende lett etterhvert. Innstillingen til alt man gjør her i livet er helt avgjørende for hvordan man håndterer situasjonen. Tankene dine rundt utfordringen. Gir du deg i kast med det eller står du i en evighet og vurderer frem og tilbake. Skal, skal ikke..

12.06.12.d-600x400

Det bor så mye mer i deg enn du tror, jeg vil anbefale alle og gjøre en ting de er redd for, synes er vanskelig, en tung treningsøkt osv minst en gang i uken. Push deg selv noen ganger lengre ut av comfort sonen enn du noen gang har vært. Å utvide komfortsonen er ikke det samme som å gjøre mer av de tingene du alltid har drømt om, eller perfeksjonere deg i noe du allerede er veldig god på. Det er å gjøre det stikk motsatte; å utfordre det du er mest usikker på og redd for. Vi velger like mye ut fra våre begrensninger som våre muligheter. Og ofte velger vi ut ifra en angst vi kanskje ikke engang er klar over at vi har.

Tør dere å tre ut av comfortsonen folkens??

2013-03-05 18.05.07
 

Min livs reise.

Zimbabwe 007 (2)

Det her er en av mine flotteste tur opplevelser noen gang, står dere fast på valg av ferie tur anbefaler jeg alle denne type opplevelse.

Kort om stedet og prosjektet:

Et av hovedmålene med prosjektet er å opprettholde løvestanden i Afrika. Tidligere fantes ca 250.000 løver på det afrikanske kontinentet. I dag finnes det kun ca 18 000 – 25 000 stykker igjen av dette kattedyret, noe som har sin bakgrunn i blant annet sykdommer, jakt og befolkningsspredning i området. Prosjektet driver oppdrett av løver i fangenskap som deretter settes ut i det fri. Dette har vist seg å være en effektiv måte å hjelpe til å bevare løvestanden på. Dette prosjektet drives etter retningslinjene til flere sørafrikanske interesseorganisasjoner. En av hovedoppgavene for frivillighetsarbeiderne er å hjelpe løvebarna til å vende seg til et liv i det fri. Dette gjøres ved å bruke profesjonelle tilvenningsmetoder.

Uten unntak sier alle som har vært i Afrika at de vil reise tilbake. Den følelesen fikk jeg også!! Skal prøve å fortelle om noen av det jeg opplevde. Alle prater om vennligheten de har, og ja.. Uten tvil.. Det var noe av det første som slo meg. Smilende mennesker, vennlige som få andre
og gjestfrie som bare afrikanere kan være. Første døgnet var vi på en
Lodge, vi miste bussen som skulle frakte oss fra bulawayo flyplass til
antelope park. Lodgen i seg selv var en opplevelse. Stort hjemmekoselig
hus, vegg til vegg tepper, piano, biljard, big mama lagde mat og vi var to
av fire gjester. Det sto ikke på oppvartningen. Vi tuslet en tur på
ettermiddagen, det var utvilsomt et rikt område. Det lignet ikke på det jeg
hadde tenkt på som Afrika, men det ventet oss definitvt dagen etter…

Zimbabwe 052

Vi ble fraktet til bussen som igjen skulle ta oss mot antelope park. Nå
begynte det å nærme seg afrikanske tilstander.. Med steppe landskap så
langt øye kunne se, leirhytter og noen dyr skjønte vi at vi nærmet oss
villmarken. Vi ble plukket opp av Dan som er en av frontfigurene på lion
breeding prosjektet. Veldig hyggelig fyr og vi skjønte fort at løver er hans
lidenskap.

Antelope park:
Et sted man aldri glemmer, guidene, kokkene, løvepasserene, alle de
forskjellige menneskene fester seg på minnet på forskjellige måter. Noen kom fra
ekstremt fattige kår og tjente så vidt til livets opphold.
Parken består av et bygg der alle frivillighetsarbeiderene
bor, det var tomanns rom og firemanns rom. Her måtte man regne med både
frosker og dyr… Sengene var enkeltsenger med en tynn skumgummi madrass
og det var et øyeblikk jeg lurte på om det i det hele tatt var noe vits i
og ha madrass mellom plankene og meg selv.  Utenom det var det et vaskeri,
grillplass der alle måltider blir servert, et basseng og i det hele tatt
omgivelser som man ikke et sekund av oppholdet ble lei. Elven som rant 30
m nedenfor der bespisningen var var det både små og stor fisk samt krokodiller.. Der satt vi og så solnedgangen mens fisken spratt og krokodille halen kunne skimtes så vidt over vann.

Zimbabwe 122 (2)

Første dagen besto av omvisning av stedet. Vi reiste først rundt til alle
løvene. Shit så store de var. Litt over hundre løver til sammen. Ca 30 med
aids, som aldri vil klare seg alene. Utenom det var de friske og raske og
i stand til å nyte av hverandre slik at noen nykomlinger etter hvert kunne
komme. Vi var heldig som kom på det tidspunket vi kom. Det hadde akkurat
blitt født to babyer som vi skulle passe på og sørge for å få på bena
etter hvert. En av de vi hilste på den første dagen døde allerede etter en
uke. Når man har sett et lite dyr hver dag som gjør fremskritt som
plutselig dør er det trist, ikke minst var det trist og se hvor ensom og
redd den siste ble. Plutselig alene. Den var forøvrig ikke helt alene, den
bodde sammen med parkens kjæledegge, Lewa sjarmerte alle. Hun er tre
måneder og verdens nydeligste. Hun skjønte ikke helt at den lille ikke
tålte så mye juling men etterhvert gikk de bra sammen.

IMG_0992

Dagene startet hver dag med lion walk 06:30, vi gikk med tre forskjellige
kull. MKs, besto av fire løver på 13-14 måneder. Kali, mojo, mara og
meeka. Helt herlige, de koste, lekte og var i det hele tatt rimelige
bedagelig anlagt. Oppgavene våres var å observere de i terrenget. Men det
var stort sett lite å oppservere. De gikk stort sett inntil oss og var
fornøyd med det. Noen ganger gikk vi forbi noen zebraer og antiloper men
de jaktet ikke på de to ukene vi var der. Det andre kullet var 2Bs, Bacari
og Boma. To løver på 19 måneder, det var den siste uken de var ute og gikk
lion walk når vi var der. Etter 20 måneder begynner det å bli utrygt og de
skal forflyttes for å prøve seg på et større område alene. Fortsatt
inngjerdet men på et område som strekker seg over 500 mål. Der blir det
satt inn 6-7 zebraer innimellom som de skal jakta på og trene seg opp.
Fire ganger om dagen blir det gjort reasearch inne på område for å se
hvordan de klarer seg.

IMG_1182


Siste løven som ble gått tur med var lille Lewa. Den skulle rett og slett
oppdras og det var ikke en lett oppgave. Den var leken som en katt og vi
skulle sørge for at den hverken hoppet eller småbet. Det for å unngå at
den i en senere anledning skal gjøre det samme men da noen måneder eldre
og kanskje 150kg tyngre.

Dagene ble delt opp i fire, lion walk fra 06:30 til 08:00, frokost fra
08:30, andre jobbe del var fra 09:30 til 12:30 og lunsjen ble servert fra
13:00. Tredje del var fra 14:10 til 16:00 og siste del fra 16:30 til
18:00. Daglige møte og oppsumering samt planlegging av neste dag hver dag
klokken 18:30 og middagen var 19:00. Klokken 20:30 var alle klare får å
sove.. Og da spilte det liten rolle om madrassen bar tykk eller tynn eller
om sengen var bred eller smal. Sov gjorde man uansett!

Vi var 26 frivillige som jobbet, og det var en fantastisk gjeng. Det var
en gjeng med alder fra 19- 60. Og kanada, Australia, england, Norge,
Sverige, Danmark, var representert.
Andre oppgaver enn å gå tur med løvene var å rydde burene for møkk og
matrester. Og da mener jeg ikke matrester som brødsmuler og appelsin
skall,,, løvene spiser hele heste hoder, ku hoder, hele ben, romper.. Det
eneste de legger igjen er tennene til hesten, beina, ribbena og noen
ganger innvollene. Avføringen blir da deretter. Det luktet helt jævelig og
var kanskje den hardeste jobben. Vis vi var ferdig før tiden var det å
hjelpe til med å flytte døde dyr inn på en container som ble brukt til
fryser. Der sto vi, 7 mann og skulle flytte en jævla ku fra en tilhenger
og inn i fryseren. EN HEL KU, ingen ting avskjært, tungt, fluene svermet,
svetten rant og mens vi halte og dro rant avføringen fra rompa. Hvem fikk ræva i ansiktet der vi
sto halte i hver år ende.?? Den kvelden ble det dusj….!!
Hestene skulle også stelles og vi lærte og ri. I norge bruker man ca tre
måneder på å lære å gallopere, i Afrika og antilope park brukte vi 35
minutter. Vi lekte sisten og hauk og due på hesteryggen. Og etter en god
halv time vAr vi klare til å ut i villmrken for å komme nærme dyra. Vi så
zebraer, anilopetyper, og gijraffer. Og jeg som aldri skulle sitte på en
hest… fantastisk opplevelse å være uti naturen på hesteryggen, man ser
alt bedre og føler seg i ett med den.

Omtrent hver dag gjorde vi noe nytt, nye utfordringer hele tiden. Vi lærte
om slanger og elephanter, vi passet på og lekte med både Lewa og den
navnløse babyen, vi ryddet heste møkk og vi malte gjerder. Alt i 40
varmegrader. Vi var også på day encounter. Da reiste vi ut klokken 04:00
med fire løver. Vi på lasteplanet og fulgte med. En rød lampe skulle fange
opp dyrene for å hjelpe løvene og finne dem. Det ble jakting med ingen
fangst når vi var der. Men selv uten fangst var det en spesiell opplevelse
og kjøre rundt i mørke med fire løver langs siden, plutselig står det en
zebra og løvene prøver seg.. Stjerne himmelen så ut som om den skulle
falle i hodene på oss anytime. Helt fantastisk. Når vi var tilbake ca
06:15 var det rett ut på vanlig lion walk.. Ikke rart man stupte i
seng klokka 08:30.

Vi var også oppe og hørte løvene brøle. 03:45 reiste vi, fem meter utenfor
gjerdene til ca 40 løver sto vi og ventet. Fortsatt var stjernehimmelen så
nærme at vi følte hver eneste stjerne kunne tas på. I det man glemte tid
og sted startet den ene løven og brøle. Og gudene vet hva det kan
sammenlignes med. Dypt, mørkt, høyt og mektig.. Den ene etter den andre
startet og alle prøvde de og overdøve hverandre. Helt rått!!!!!!

IMG_0587

Nesten ulykkene:
Som jeg har sagt før, alt som ender godt ender enten opp i gode historier
eller gode erfaringer. På en av jobbene vi skulle gjøre som het cub
description ( være utenfor gjerdene til 2Bs og opservere de) skulle vi ta
noen bilder. Vi hadde hisset den ene løven opp ganske kraftig og den vAr
rimelig gira på å leke. Vi stelte oss med ryggen til og skulle knipse noen
bilder. Jeg glemmer meg bort og holder meg fast i gjerdet, greia med å
holde seg fast i gjerde er at når løvene ser det er de kjapt med og tar
tak fingerene din.. De slipper ikke før hele armen er dratt gjennom
gjerdet. Så der sto vi, smilte så godt vi kunne til kamra mens jeg holdt i
gjerdet. Ikke hørte jeg at løven kom bak og begynte å slikke meg på
fingrene som da var på innsiden. Flaks at det ikke blir paralympiske leker
neste gang…..

En annen historie var når jeg skulle ut på en av mine sjeldne løpeturer.
Et par dager i forveien hadde vi snake induction. Ikke hadde vi ofret en
tanke på slanger før den timen der med instrukser og historier. Jeg løp
delvis og så etter de.. Og etter 20 min løp jeg forbi den giftigste av dem
alle. 1,5 meter lå en av verdens mest giftigste slanger. Black mamba. Et
bitt og man er død i løpet av kort tid.
Men alt gikk bra, to uker på et rom som besto av to senger og en kommode.
Masse smådyr og frosker både på rommet og i dusjen. Lå mere på plankene
enn på madrassen og aldri noen gang før har jeg brydd meg mindre om å
dusje, her var det ikke om å gjøre og se bra ut og lukte chanell. Her var
det opplevelser i naturen og afrikanerlivet som telte.

IMG_1072 - KopiIMG_1053 - KopiIMG_0801IMG_0600IMG_1713

En av dagene
skulle vi også leve som en afrikanske damer. De er mere eller mindre
slaver for mennene. De praktiserer det på denne måten enda på landsbygda.
Her gjelder det å vaske hendene og føttene dems før måltidet, knele ved
servering før måltidet, starte og vaske opp så neste måltid kan forbedres.
Oppask vannet var akkurat så møkkete at den omtrent kan sammenlignes med å
ta handa ned i en semulegrøt. Alt dette ble gjort mens vi gikk rundt med
barna på enten armen eller bak i et håndkle på ryggen. Tilsammen var det
17 barn og 23 voksne. Mellom måltidene var det trommer og dans. Her danset
alle, med og uten rytmer, store som små, gamle som unge. Alle smilte og
lo, ingen skjemtes over mamman sin eller bestemors rytmer. Alle vrikket på
rompa, og ingen tok seg selv høytidelig. Innimellom alt vandret alle
dyrene.. Geiter, geitekillinger, hunder, valper, katter, kyllinger, høns..
Det jeg kanskje husker mest fra denne dagen er barna. Ikke en gang vR det
en unge som grein. Uansett om den gikk alene rundt, datt og slo seg eller
ble satt på bakken fordi noe annet måtte fikses var det barne gråt. Ingen
klagde på at fotballen nesten var flat og omtrent umulig å sparke. Ingen
klagde på at loffeskivene med syltetøy nesten ikke hadde syltetøy på,
ingen klagde på at jentene gikk med gutte klær og omvendt. Alle smilte,
alle var glade. Og etter at vi selv hadde vært med på den afrikanske
dansen og prøvd oss på afrikanske rytmer var det utrolig og gå på avstand
og se alle danse. Bestemor på 80, barn fra 2-15 år, mor og far,
tenåringer, alle deltok og alle så ut til å kose seg. Etter endt dans var
det takk for maten. Dvs, alle jentene/ damene møtte ned på kne forran
mennene og takke for maten som vi selv hadde laget, forberedt og ryddet…
Noe spesielt syns jeg…..
Men en fantastisk opplevelse.

IMG_0662

To av dagene var vi også på barnehjem. Barn fra 1 år til 16 bodde der og
de fleste av de viste ikke hva en mor, far eller familie var. Vi hadde med
oss noen leker og mat. Timene ble brukt til å leke selv om mange av de
helst bare ville sitte i fanget og holde i en hand. Noen gikk i skjørt,
noen gikk i bukser, noen uten undertøy og noen med. Rimelig dårlig stelt
men alikevel glade. Sterke inntrykk!!!!! Noen var gode i fotball andre
basket, ei jente satt seg ned og begynte å synge. Mange flokket seg rundt
og alle var stille og bare lyttet. De vet å aktivisere seg selv. De som
jobbet der virket ikke mere enn akkUrat passe motivert til å “være der”
for de så det var artig og føle at man gjorde barna en tjeneste ved å være
der et par timer!

Siste jobb vi gjorde før avreise var å gå med elephantene til der de var
om natten. En fantastisk tur. Vi ruslet i strå som var like høyt som oss
selv, gult og grønt omhverandre og elephantene tuslet rundt som om de var
kompiser. Sola begynte å gå ned og solnedgangen er helt utrolig. Sterke
farger som legger seg utover det flate landskapet med strå, gress,
innimellommstår det en zebra eller en antilope. En fantastisk avslutning
på en opplevelses rik tur.

IMG_1853IMG_0762
 

Donald kul..

Snapchat-3194418372937820550

I dag fikk jeg erfare hva det var å få “Donald kul” i hode. Under en konkurranse (som jeg gleder meg til å fortelle om) fikk jg i kampens hete plutselig en 10kg jernstang i hode. Fint at konkurransen så vidt var igang og jg hadde 40 min med hardt arbeid foran meg. Svimlende kom jg til meg selv og ga det jg hadde videre. Noen ganger begynner jg å lure om det topplokket er skrudd sammen riktig. Med et Adrenalin som koker og et konkurranseinstinkt som er godt over gjennomsnittlig er jg stolt av at jg sjanglet til mål og fikk en hederlig plassering. Kan ikke si så mye mere, men gleder meg til å gå i detalj på det jg er med på nå. 🙂

Vibeke

 

Effektivitet..

 

FullSizeRender1

Føler jg har hatt en relativt effektiv dag. Våkner opp i Loen, tar taxi til ørsta/volda flyplass. Flyr til gardemoen, tar flytoget til oslo S. Blir plukket opp der og drar til Strømstad og spiller inn en reklame film for betting selskapet comeon. Samme rute tilbake, lander på ørsta 23 og er tilbake Loen 00:00 ca. Så er det rett i boblen igjen og fortsette hardkjøret som om ingenting har skjedd. Gleder meg til å fortelle om galskapen som foregår i Stryn og omegn. Rimelig forslått og herpet kropp men super motivert og klar for å fortsette å gi kroppen juling.

Håper dere har hatt en fantastisk helg

Snapchat--6974222841213506857

 

Helg??

20150518_163742

Du vet du er i siget og i modus når lørdag føles som hvilken som helst vanlig hverdag. Sann er d når man er på samling og sann er det når man er i hard trenings/konkurranse modus. Spiller ikke så stor rolle, man gjør det samme uansett. Spiser den samme maten, drikker den samme drikken og i d hele tatt har de samme rutinene! Hver dag uavhengig ukedag. Håper alle har hatt en fin fin langhelg!!

Hverdagshilsen Vibeke

 

Mestringsfølelse..

IMG_0662

Kan ikke si hvor jeg er men jeg har vært i kjelleren MANGE ganger. Det trenes hardt og jeg får virkelig kjent på hvor grensene er og hvor mye det mentale spiller inn for å lykkes. Mental barrierebryting… Grenser er til for å sprenges.. Akkurat som om jeg ikke har gjort nok av det opp igjen. Jeg tror jeg aldri blir voksen nok til å ikke kjenne på et kick av tilfredstillelse når jeg klarer noe jeg i utganspunktet tror jeg ikke klarer. Mestringsfølelsen. ELSKER den!!!  Får ikke så mye fornuftig ned på tastaturet akkurat i skrivende stund. Det fordi jeg sitter og ser apatisk ut i luften og det pratisk talt står stille i topplokket. Men samma det.. det er lov å sende ut en meningsløs og innholdsløs bloggoppdatering.. er det ikke?!

Hemmelighetsfull hilsen Vibeke

20130802_093838_12
 

BlĂĄmandag..

IMG_20150517_104008

Det florerer av champisfrokoster på 17mai og det er helt tydelig at det er det nye nå. Jeg bryr meg fint lite om hvordan folk feirer så lenge de ikke spyr i bunadshatten. Selv har jeg uteblitt fra champisfrokostene da treningen har stått i sentrum på morgenen og deltagelse i barnetog og borgertog har vært på planen resten av dagen. I år byttet jeg ut deltagelse i tog med å se på. D er moro å se hva bygda inneholder av foreninger, lag, klubber, korps etc. Et fint mangfold der man representerer med litt ekstra stolthet på en dag som i går. Ellers fikk jeg tid med familien, spist masse sukker og i det hele tatt kost meg med masse flagg og barnerop.

14318622488961431862538465

¨Nå gjenstår det å ønske alle lykke til med årets blåmandag, selv drar jeg til Stryn på hemmelig eventyr…

Screenshot_2015-05-17-18-35-17
 

Tren med kvalitet..

IMG_20150516_183633

Det er mange som bruker mangfoldige timer på trening men som aldri få den fremgangen de ønsker seg. I stort sett alle tilfeller så skyldes det for dårlig planlegging og for dårlig styring av intensitet. Der vi har mest å hente er  å skille på hard og rolig trening. Det blir stort sett noe midt i mellom. I en hektisk hverdag er det lett å tenke at jeg går ut å løper 45min halvhardt. D er bedre enn ingenting. JA d er det, du vant over de som ble værende på sofaen men skal du få bedre kondisjon, altsa aerob kapasitet er det nyttesløst og alltid løpe halvhardt. Da vil du på et eller annet tidspunkt stagnere.

Intensitetstyring er enklere med en pulsklokke. Finn maks pulsen din og regn ut intensitets skalaen din.

IMG_20150222_085748

Intensitet 1 skal være 60-72 prosent av maks hjertrefrekvens. Her vil du kunne ligge over en relativt langtid og det er lite belastende. Rolige løp/rulleski/sykkelturer fra 1-5 timer.

Intensistet 2 skal være 72-82 prosent av maks hjertefrekvens. Selv trener jeg svært lite i denne sonen da den gir lite.

Intensistet 3 ligger mellom 81-87 prosent. Største delen av intervalltreningen foregår i I3. Her kjører jeg f.eks 8 drag på 8min, 6 drag på 10 min eller 1 timer sammenhengende. Det her er den “behagelige” formen for intervall trening der kroppen klarer å kvitte seg med like mye melkesyre som den produserer. Jo høyere terskel du har jo høyere fart klarer du å holde i konkurransen før syra innhenter deg.

Har du lyst på en liten utblåsning så kan du kjøre en kortere variant og bevege deg opp i intensitet 4/5. I denne intensistetsonen ligger du på og over den anarobe terskel. Gjerne opp mot maks på slutten av siste draget.

Prøv deg frem med de forskjellige sonene. Til mere du klarer å skille på rolig og hard trening til mere vil du få igjen for det du legger ned av trening. Mere overskudd på intervallene og den rolige treningen vil føles som overskuddsbyggende og ren nytelse.

IMG_20150305_092458

God 17mai helg.

Vibeke

 

Mannelepper vs. damelepper…

11242189_10153293577245797_1441618482_o

Hadde en litt spesiell avslutning på kvelden i går, råklining med the one and only Else Kaas Furuseth var et faktum. I baren med frekke skinnjakker og en øl hver var stemningen såpass god at det bare måtte ende med litt klining. Musikken bøy opp til hete tanker og ingenting ble lagt i mellom. Sveisen til Else dro ikke akkurat stemningen ned heller…

Det litt spesielle med settingen var kanskje at det var en konkurranse.. Kliner Skofterud bedre enn Stian Blipp og Ravi??  Er damelepper bedre enn mannelepper for en dame som har vist seg og falle for begge deler. Hvor havner jeg på skalen.. Følg med i kveldens utgave av #vær blid med Else på tv2 i kveld kl 21:40

11258642_10153293577265797_1484000178_n
 

Frihetsfølelse og jaget etter lykken…

IMG_3323

Jeg er et grublende og komplekst menneske. Mitt aktive topplokk temmes av naturen. Jeg finner mye ro i det og være i ett med naturen, kjenne at jeg bruker kroppen. Tyngdekraften som brukes til og skape fraspark i den knitrende kalde snøen. Eller det tunge løpsteget som plutselig føles lett som en fjær. Solen som skinner og gir deg mys i ansiktet eller snøen som laver og lager dugg på brillene. Det spiller ikke så stor rolle, det er følelsen av og ha vinden i ansiktet, lukten av ren luft, lyden av din egen pust. Deilig pause i en vanlig hverdag. Hverdagen. Jaget etter det perfekte. Outfiten. Kroppen. Makeupen. Hva er perfekt. Jeg har jobbet mye å føle meg god nok som jeg er. Fordi netopp ditt beste i alt du gjør ER godt nok. Jeg begynner og akseptere akkurat det. Den beste utgaven av meg selv til enhver tid. Jeg klarer defintivt ikke det. Men jeg streber etter det og har blitt flinkere til å akspetere å feile innimellom. Som da jeg fikk naboklage (igjen) fordi jeg spilte høy musikk og var ruset på livet. BEKLAGER.

Jeg jobber også kontinuelig med og få finere rompe, flatere mage, bedre kondis, fin hud, være morsommere, smartere, være mere produktiv og enda mere sosial. MEN Det er ikke lengre altoppslukende. Jeg har levd et liv der alt har dreid seg om meg selv, til enhver tid har jeg hele tiden vært fokusert på hva som gjør meg til en bedre idrettsutøver. Hva kan jeg gjøre for og gå et par sekunder fortere, bli litt lettere lettere, få mere muskler, øke treningsdosene fra 1000 timer i året til 1100 timer i året. Det har vært ALTOPPSLUKENDE. Og det skal sies at sann må det være også skal man være verdens beste i noe.
Det som ikke trenger og være tilfelle er hvordan man behandler seg selv. Jeg glemte helt og og sette pris på hva jeg klarte og utrette, gi meg klapp på skuldra. Være stolt av prestasjonene. Tenke, “faan i dag var jeg rå”. For det var jeg. Mange ganger. En av de beste noen ganger. I VERDEN. Det er faktist litt av en prestasjon. STOPP OPP og klapp deg selv på skuldra. Ikke glem hvorfor du gjør det du gjør. Ikke glem hva som gjør deg glad. Hva er det som egentlig gjør deg glad? Klarer du og svare i løpet av kort tid? Jeg blir ekstremt glad og tilfredstilt av og oppnå tøffe mål jeg har satt meg, noe jeg har jobbet hardt for. Det er en enorm tilfredstillelse og nå noe man vier livet sitt til. Og jeg er helt avhengi av og ha mestringsfølelse som en del av hverdagen. Sette meg mål hver dag, evaluere meg selv. Men det som er annerledes fra før til nå er at jeg har klart å åpne litt opp. Det trenger ikke lengre være å ha trent hardt, satt rekorder eller perset på staketest. Det kan like gjerne være det og være der for de rundt meg. Prioritere venner, stille opp. Se verden, menneskene, smilene. Bidra til en annens hverdag. Om det er en liten ting som og bære en handlepose eller kaste en krone i et krus på gatehjørnet, holde skikurs eller skryte av en annens prestasjon eller bare si til kassadamen at hun har fin utstråling. Det skal så lite til for og bidra til at andres hverdag blir litt bedre. Det føles uendelig godt. Livet er kort. Make it count!!!!

71 grader nord kjendis_ses 6_program 7 (42)