Et år siden..

1k3MrYJiaT5AeNTGSMDlPQZY2iJY1_H37uQNycyMfENQ

For et år siden fikk jeg erfare hva det var å tøye strikke treningsmessig. Jeg har i all min aktive tid  vært ekstrem når det gjelder trening og jeg elsker å kjenne på hvor grensene går men denne hendelsen bikket det litt over. Jeg hadde aldri hørt om rabdomyolyse men det er en diagnose jeg denne dagen skulle stifte godt bekjentskap med. Treningsuken så ganske normal ut men denne ene styrkeøkten oppå all den andre treningen ble det rett og slett for mye for armene. Mandag hadde jeg 3 timer staking på rulleski og 2 timer sykkel på kvelden. Tirsdag 3 nye timer staking og løp og styrke på kvelden. Onsdag løp og styrke på morgenen. Denne økten så tilsynelatende ganske normal ut. Men 100 hang ups midt  økten med påfølgende 4minutters intervaller på triceps kast med manualer så kjente jeg at armene ikke ville så mye mere. Alikevel ble jeg med på 3 timer staketrening dagen etter. Det var mer en mental kamp enn en fysisk. Armene klarte ikke rettes ut og d å være støl fikk en annen betydning. Når jeg skulle sykle så bandt jeg genseren rundt styret og styrte med armene slik at jeg kunne sitte rett opp og ned. Armene rakk med andre ord ikke ned til stryret. Litt tilfeldig snakket jeg med legen min, han mente jeg kunne ta en blodprøve og mot min vilje gjorde jeg det. Når jeg ble hentet på båre på venteværelse skjønte jeg noe var galt. Er det mulig. Ganske flaut egentlig, men mest frustrerende. I år er det litt annerledes. Mai i år har sett litt annereldes ut. Roligere trening og ingen hangups stunt.

images

I dag har jeg og Steira kost oss på en 2,5 timers rolig langtur i maridalen. Deilig og fresh start på dagen.

IMG_1022
 

Sport og spill!

f082f49e-0032-4d43-b037-bb987337e330

Selv er jeg ingen gambler, men det er litt moro å følge med på kranglingen som foregår når de internasjonale spillselskapene ypper seg mot Norsk Tipping.  I følge en ny rapport som har kommet, vil det gi mange millioner kroner ekstra til idretten hvis spillmonopolet i Norge oppheves og andre selskaper enn Norsk Tipping også slippes lovlig inn på det norske markedet. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemet her. Folk spiller jo hvor de vil gjennom internett uansett. Og da må det jo være bedre at noen av disse kronen finner veien tilbake til breddeidretten i Norge enn at de bare forsvinner utenlands?

For oss som har drevet med langrenn, har tippemidler og grasrotandel vært utrolig viktig for muligheten til å gå på ski, og jo mer penger jo bedre muligheter får vi jo, eller? Tipper det er få skiløpere som vil si nei til flere lysløyper og rulleskianlegg? I vinter, gjorde jeg en liten jobb for et av disse utenlndske spillselskapene, ComeOn! Jeg leverte daglige tips til under VM i Falun, og hadde kun gode erfaringer med hvordan de opptrådte. Ikke var de skumle, ikke var de banditter som prøvde å lure folk – derimot var det en hyggelig gjeng som var opptatt av å gjøre ting riktig og få folk til å føle seg trygge. Jeg fikk riktignok litt kjeft fra noen for å ta den jobben, men det tok jeg ikke så veldig tungt.

Jeg har i mange år representert både klubb og landslag som har hatt samarbeid med Norsk Tipping, og ComeOn! tilbyr jo akkurat samme type spill, så det synes jeg var helt uproblematisk. Synes det er litt kult at en seriøs rapport nå viser at det lønner seg for alle at spillselskapene får lov til å drive lovlig i Norge. Det virker jo ganske meningsløst at idretten skal gå glipp av masse penger fordi en gammeldags lov ikke har skjønt at folk spiller på PC og mobiltelefon. Men det er jo bare min mening.

Vibeke

5697309_2953948
 

Hardt arbeid..

Second placed Johaug and third placed Skofterud of Norway react after crossing the finish line during the FIS cross-country World Cup women's 10 km classic mass start event in Rogla

For å bli norges eller verdens beste i noe vet alle at hardt arbeid er det som skal til. Det ikke så mange vet er hva hva hardt arbeid innebærer. Definisjonen på hardt arbeid er forskjelling hos hver og en. Mange setter seg høye mål, og det er bra. Det mange ikke er så klare over er at det viktgste du gjør for å nå det målet er å kartlegge hvor du er per dags dato. Vis du skal planlegge hvordan du skal nå målet ditt må du vite hvor du står. Kartlegge svakheter, styrker. Finne ut hva du skal prioritere og vektlegge.

images

Et konkret eksempel er min sesong i 2012. Jeg fikk et løft utelukkende fordi jeg gjorde det meste riktig fra 1 mai og helt til sesongslutt. Jeg hadde til og med et mål om å vinne vasaloppet til min treners store forskrekkelse. En gang i mitt liv har jeg trent på noe han ikke var helt enig i. Jeg gjorde det fordi magefølelsen min sa det var riktig. Når man har trent mye over lengre tid kreves det etterhvert endring til for å fortsette fremgangen. Min endring den sesongen var langturene, styrketreningen og kostholdet. Jeg har alltid vært generell sterk men jeg har aldri følt jeg har fått helt utbytte av det på skiene. Vi steppet opp basis styrketreningen på olympiatoppen og ved siden av det kjørte jeg langturene ett nivå opp. En gang i uken hadde jeg en økt på 5 timer med økning av tempo på slutten av turen. Det var rett og slett for å trene hodet mentalt og herde kroppen. Jeg hadde fra dag en vasaloppet i bakhode.

Japan's Ishida and Norway's Skofterud compete during the women's 15 km classic mass start race at the Cross-Country World Cup in Nove Mesto na Morave

En tredje ting var kostholdet. Det er svært individuelt hvordan hver og en utøver jobber. Noen har plan mens andre spiser etter følelse, lyst og behov. Jeg har tidligere fortalt om mitt turbulente forhold til mat, denne sesongen klaffet det meste. Jeg traff på matchvekten takket være tett oppfølging av oympiatoppen og knall hard disiplin av meg selv. Det hadde uten tvil mye og si for resultatene denne vinteren. Totalt sett lå jeg på 1000 timer denne sesongen. Knall harde prioriteringer i daglig livet som å nedprioritere venner og familie måtte også til. Tøft der og da men når målene er nådd og man kan stå og tenke “jeg ga alt” da er det verdt det. Dessuten får man også se hvilken venner som er de ekte vennene. Hvem er der og hvem har forsvunnet.
Hardt arbeid er for meg og ta konsekvensen av de målene du setter deg. I privatlivet som på trening. Være bevist i alle handlinger og hvem man omgås, hvem påvirker deg positivt og hvem stjeler energi. Hardt arbeid er målrettet jobb, men også å finne kunsten ved å balansere det fornuftige mot det som blir i overkant. HArdt arbeid er også evnen til å tåle smerte. Bryte mentale barrierer, kjenne på hva du tåler av smerte. Ikke hva du tror du tåler men hva du kan lære deg til å tåle. Det er kanskje den mest interresante jobben jeg har erfart og erfarer som toppidrettsutøver. Evnen til å lære seg smertehåndtering. Hvordan man styrer tankene, hvordan tankene styrer følelsene og følelsene igjen styrer handlingen. På slutten av et løp handler alt om å tenke positivt. Mate deg selv med ord som du forbinder med råskap. Da vil du igjen føle noe bra og det igjen resulterer til at du kanskje opprettholder den gode teknikken og at farten holdes oppe helt til du krysser målstreken.   Hardt arbeid skal være galskap men det skal også til tider være gøy. Motto mitt viker jeg aldri i fra: Glem aldri leken i alt alvoret.

1322387317965_379
 

Et eventyr er over..

11054320_802929926421755_1814459725597995769_n

Først og fremst må jeg takke produksjonen og hele crewet for en fantastisk rute som ble satt opp til årets 71. En helt herlig gjeng og jobbe sammen med og selv om dagene var tøffe gjorde dere det enkelt å være på tur. Når det gjelder deltagerene så har jeg nesten ikke ord. Jeg har skrevet en kort beskrivelse av hver og en i et tidligere blogg innlegg men tar meg den friheten og kjører en gjentagelse.

Mariann: <3 for ei dame, for en innstilling. For et eventyr du bidro til at jeg fikk, på null komma niks ble du en bestevenn.

Nilsi: du skulle vært toppidretsutøver. Du har både hode, kropp og instilling som som kreves. GEEEEEIR: ett ord beskriver jeg deg med og det er DEILIG. Innvendig og utvendig. Uansett hvor sliten du var så var du sliten med et stort smil, og hunmoren ble aldri borte.

Bjørn Einar: det var en fryd og høre på alle de tørre vitsene.

Aylar: til og stort sett ha besteget trikkeskinner i bogstadveien imponerte du stort med og bestige diverse fjell. Jeg vet du ga alt, og jeg er stolt av deg for den jobben du gjorde.

Roger: jeg ler enda, humørsprederen.

Hilde GP: vi har vært mye på tur sammen med landslaget og det var fantastisk hyggelig å være på tur med deg i en helt annen setting. Råskinn!

Emilie: herregud, 19 år sa du?? Reflektert, ydmyk og råsterk. Tar av meg hatten.

Andreas: ingen har lært meg så mange slengutrykk, og ei heller har noen imponert meg mere på gitar og positivitet.

10422404_798098283571586_256963910603721164_n

Det var et eventyr!!! En ting er stedene vi fikk besøke, fjellene vi besteg, vannene vi padlet, og alle utsiktene vi fikk stå og beundre. Hadde det ikke vært for menneskene hadde det ikke blitt det det ble. Nå er det over, selvfølgelig gikk jeg for å vinne men jeg tapte i en fair duell og jeg tapte for en som var sterkere enn meg. Da reiste jeg hjem med hevet hode. De sterkeste inntrykkene jeg sitter igjen med er at det er utrolig hvor langt man kan tyne en kropp. Jeg har trent mye oppigjennom og 1000 treniningstimer i året er i og for seg null stress. Det å gå tur i 12 timer med en sekk på 35kg er noe helt annet. Spesielt når du ikke aner om turen er på 3-6-8 eller 12 timer. Jeg fikk bekreftet endel ting om meg selv, og jeg lærte en hel del. Jeg fikk bekreftet at jeg er tålmodig når jeg må og jeg fikk bekreftet at selv om jeg er en indivuell idrettsutøver så elsker jeg og jobbe i team. Jeg lærte mye om kart og kompass og jeg lærte hvordan man virkelig faceplanter i en bekk. Listen er lang..

11149338_815262141855200_635285713931947234_n

Takk til alle som bidro til at jeg fikk den opplevelsen jeg gjorde!

Norge er et vakkert land 🙂

Vibeke

 

Lov å være blid..

2015-04-27 18.48.04

Det er ikke så vanskelig å være blid med hverken Else, Janne eller Silje. Takk for to fantastisk artige timer. Herlige jenter med god energi!!

2015-04-27 18.45.382015-04-27 18.47.34

Nå ligger jeg halvveis utslått på sofaen, kroppen lystrer ikke helt og lite er bedre enn å slappe av på hytta. Stikke fra byen og bare høre fuglekvitter og bølgeskvulp. Håper å være frisk og rask igjen i morgen. Kroppen er vant til å bli matet med trening og jeg kjenner fort rastløsheten sprer seg i kroppen. Da er d bare å minne seg selv på at man kunne definitivt hatt større utfordringer her i livet enn å gå glipp av et par treningsøkter.

1430491844027

Ha en fin fin 1 mai helg folkens

 

Når mat blir dop..

Vibeke_Skofterud_ingress_A20G7414

Et toppidrettsliv er sjeldent en dans på roser. Medaljen har alltid en bakside. For meg handler baksiden om fantastiske opplevelser men også dype daler som har vært vanskelig å komme seg opp av. Jeg har skrevet før at det å oppnå suksess handler om å ta riktig valg i hverdagen. Det som påvirker de valgene kan være så mangt. Jeg slo igjennom i 2001, fikk overskrifter som “langrennsverden har fått en ny popstjerne”, uredde Vibeke, nytt stjerneskudd, osv.. D stemte ganske bra helt til jeg ikke klarte å innfri hverken mine egne eller andres forventninger å begynte å slanke meg. Jeg er en person som blir trigget av det ekstreme, desverre også når det gjaldt d å gå ned vekt. Jeg kunne variere vekten med 10kg på en måned. Og det i seg seg er ikke forenlig med å prestere over tid. Paradoksalt nok var det når jeg hadde d som værst at jeg presterte best. Jeg liker å sette press på meg selv og d er nok årsaken til akkurat det. Jeg spiste for lite over tid, og jeg spiste for mye, jeg kastet opp og jeg trente på natten for å forbrenne. Alt endte med en personlighetsforstyrrelse fordi jeg ikke klarte å se hvem jeg helt var. Fokuset mitt var ikke lengre på å prestere men å prøve å bli fin nok til å kunne gå i skidress. Mat ble dop, mat ble en erstatning for den selvomsorgen jeg ikke klarte å gi meg selv. Jeg så kanskje ikke helt min verdi som menneske. Her er et lite utdrag av dagboken to dager før et verdenscuprenn i Davos.

“Ja, i dag gikk det til helvete igjen. Så fantastisk nederlag, føler jeg revner innvendig. Kan ikke føle meg svakere enn det jeg gjør nå. Skulle ha trent men velger heller å kjøre hue på hvor svakt menneske jeg er. Er i en kjip situasjon, men jeg har kommet hit selv, ingen tvil om det. Jeg har bare så jævelig vanskelig for å komme meg opp igjen. Vet det handler om vilje, jeg må bestemme meg. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg. Akkurat som om jeg glemmer.. Det er jo det jeg gjør hver gang jeg har sprekt. Glemmer hvor vondt det er og hvor mye jeg hater meg selv. Jeg gjør virkelig det, er ikke i stand til å elske meg selv, det kan ta en stund til. Hver dag unngår jeg speilet for å se meg selv. Orker ikke minne meg selv på hvor svak jeg har vært, samtidig burde det gitt en vekker… Hvorfor i himmelens navn skal jeg ikke klare det. Åh… blir gal. Blir feitere og feitere, og livet som toppidrettsutøver er nesten fjernt. Om to dager skal jeg gå verdenscuprenn. Konkurrere mot verdens beste. Da skal hode mitt på plass, jeg skal i kjelleren og ta ut alt jeg er god for. Prøve å ikke tenke på at skidressen ikke sitter helt som den skal..”

(Jeg endte på 2 plass, 10 sekunder opp til seirende Virpi Kuituinen)

1810145

På tiden der jeg utviklet min spiseforstyrrelse var det et veldig “hysjet” ned tema. Ingen pratet høyt om det og d i seg selv er vanskelig og foholde seg til. Nå er det et tema som er oppe vinden. Dagens samfunn også med på å på å skape daglige debatter. For meg synes d og se helt vilt ut hvordan ting har utviklet seg. D er ikke lenger fokus på helse. D er fokus på og se bra ut. Hva betyr det å se bra ut???? Hvor er helseaspektet? D er ikke alltid ensbetydende at det og ha markerte muskler og lav kroppsvekt betyr at du har god helse. Og “the biggest looser” på tvnorge er for meg skrekkens eksempel på hva du skal utsette et menneske for. Jeg har stor respekt for deltagerne og programlederene. For meg er Adrian og Tonje to flotte forbilder på alle mulig måter. Men og lage underholdning av at overvektig folk skal konkurrere om å gå fortest mulig ned i vekt på kortest mulig tid blir for mye for min del når jeg vet hva ettervirkningene kan bli.

Sann, det var dagens utblåsing!

Ærlig talt fra Vibeke

 

Litt om teambuilding!

SKI-NORDIC-WOMEN-MASS

Hvordan bli gode sammen? Jeg har vært og er utrolig priviligert som får gleden av å være i et miljø der alle ønsker å bli best. En unik prestasjonskultur som gjør at du lærer utrolig mye om deg selv som menneske. Vi er alle ulike og i et lag er det viktig å behandle alle ulikt. Det er kanskje den største forskjellen som ble gjort i norsk damelangrenn. Fra å behandle alle likt til å behandle alle ulikt. Vi har alle forskjellig bakgrunn, oppvekst og utviklet forskjellig personlighet. Det som er viktig for meg kan være helt uvesentlig for en annen. Det vi har felles er at alle vil stå øverst. Alle er ute etter utvikling og alle er villig til å legge ned jobben som må gjøres. Hvordan jobber man sammen i et lag der lagvenninnene dine også er de største konkurentene? Det er kanskje lett å tro man vil holde noen kort tett til brystet, men noe av grunnen til norsk damelangrenns suksess er netopp måten man har jobbet sammen på. Øvelser som å sitte i ring, snakke om vanskelige ting som igjen har ført til at man kjenner hverandre bedre. Dette igjen vil skape større forståelse og kjenneskap om hverandre. Tilliten øker og man knytter tettere bånd. Vis jeg lærer bort noe jeg er god på vet jeg at mine lagvenninner vil lære bort noe tilbake. Og mislykkes jeg med et renn og mine lagvenninner lykkes er det lett for meg og unne de sukse netopp fordi jeg har bidratt på min måte til at de lyktes.

10 km Women Classic Mass start

Det er farlig å påstå noe som helst men jeg tror damelandslaget i langren kanskje er d laget i norge som samarbeider best. Uavhengi om man driver lagspill eller driver individuell idrett. Treningsmentaliteten er enorm og det er hele tiden fokus på å ta riktig valg. Innenfor hver enkelt økt men også i dagliglivet. Toppidrett handler om valg og handlinger i hverdagen, gjøre flest mulig av dem bevisste. Valg som når du skal stå opp, hva du spiser, når du skifter etter treningen, hvor kjapt du inntar restitusjonsmåltidet til hva du gjør mellom øktene, shopper du eller slapper du av.   D er ingen fasit på hvordan man blir best, men noen valg er åpenbare. Det viktigste forkuset du kan ha er at du hele tiden skal gjøre ditt beste. DITT beste er godt nok. Du kan uansett ikke gjøre noe med hva konkurentente dine driver med. Derfor er det alltid en grei regel og gjøre det beste ut av hver treningsøkt. Hver hviledag. Gjør det du driver med: med 100prosent kvalitet. Du kan banne på at konkurrentene din gjør en god jobb, sørg for å gjør din egen jobb hakke bedre. Hver dag. Summen av treningskvaliteten du har hatt får du svart på hvitt når konkurransene starter. Da er det dumt å angre på at du kunne gjort ting bedre i opptreningsfasen.

DSC05903
 

Bli bedre sammen, som individualister!

DSC05886

Hva slags mekanismer er det som gjør at en gruppe bestående av sterke individualister klarer å gjøre hverandre bedre, fortsette å være venner – og skape verdens beste lag?
Det er ingen tvil om at det koster å bli best, det koster mer for noen enn for andre. Alle sliter med sitt, og alle er vi forskjellige.
Medaljer har alltid en bakside. Jeg har siden jeg startet blogg sagt jeg skal kaste noen tilbakeblikk på karieren. Både på godt og vondt. Det er med skrekkblandet fryd. Jeg vil enda bruke litt tid på å sortere litt hva jeg skal ut med og hva som skal holdes privat.

Noen har nok stilt seg spørsmålet  hva det er med skimiljøet og jentene på landslaget som gjør at jeg fra snøfattige Slitu i Østfold igjen og igjen har orket å slåss for seier i skisporet – samtidig som hodet bare tenker på neste måltid og hvordan kroppens ser ut i skidress? Hva slags mekanismer er det som gjør at en gruppe bestående av sterke individualister klarer å gjøre hverandre bedre, fortsette å være venner – og skape verdens beste lag? Dette er temaer jeg elsker å prate om, damlandslaget i langrenn har gjort en unik jobb på å knekke koden på hvordan man blir gode sammen som individualister. Dette skal jeg også komme nærmere inn på.

Gleder meg til å dele med dere 🙂

SKI-NORDIC-WOMEN
 

Just another normal day….

Dagen startet veldig vanlig, kanskje en smule mere trøtt enn vanlig men  07:00 spiste jeg frokost og gjorde meg klar for rulleskitur med Steira. Super koselig treningstur som vanlig der vi skravler om alt mulig. Treningsturern ble etterfulgt av lunsj på Olympiatoppen. Alltid koselig gjensyn med “gamle kollegaer”.

IMG_20150424_104353

Så startet det som endte med å bli bare rot. Du vet når det bare baller på seg med unødvendigheter. Det ene fører med seg det andre.. Startet med at jeg skulle være ute i litt god tid til et møte. (hater å komme for sent) Tenkte jeg kunne sitte  skrive litt før jeg gikk inn, når jeg endelig hadde satt meg ned å skulle ta opp macèn lå den igjen hjemme. Da var det jo å kaste seg rundt for å hente den. Plutselig hadde jeg ikke så god tid alikevel. Når jeg omsider kom meg hjem fant jeg ikke nøkkelen til ytterdøren. Lette og lette og etter et kvarter dukket den opp. Selvfølgelig der jeg alltid legger den men ikke sjekket for første gang. Hentet mac, tilbake i bilen og hadde enda noen minutter på meg til møtet. Da får jeg beskjed om at møte er forsinket. Jaja.. samme det vel. Da kan jeg ihvertfall finne roen og skrive litt. Satte meg ned, kjøpte god kaffe og når jg skal slå på macen er den tom for strøm og laderen er glemt. Guskjelov at møtet var utsatt. Hentet lader, kom meg ned til aker  bygge igjen, hastet inn og i det jeg tar i dørhåndtaket til møtelokalene ringer de og sier møte er avslyst pga dobbelbooking. HAHA, jeg kan ikke annet enn å le. Noen dager går d bare litt skeis.

Nå er det opptak med “hver glad med Else”, det kan jo ikke gå noe annet enn bra! Håper jeg..

Vibeke

 

Just a normal day!

20150422_105121

Det går sjeldent mere enn en halv time fra jeg står opp til jeg er ute enten med joggeskoene på eller har låst skiskoene i bindingene. I dag ble det en staketur med Carina og vi nøt hver meter. 20 grader og i det hele tatt lite å klage over. 40 km og en fin økt som ble satt rett i banken.

20150422_112123



2økt ble av det litt vonde slaget, ut av comfort sonen, trappeløp og sykkel som restituert ble unnagjort men ikke hardere gjennomført enn at jeg kan gå til sengs med en god følelse klar og restituert for nye mil på rulleski i morgen.

IMG_20150422_204808